Folkets festspillscene - Det var en gang et menneske 06-06-2015

En fredag i februar fikk jeg en telefon fra regissør og prosjektansvarlig Vibeke Flesland Havre. Hun trengte en produksjonsassistent sa hun, på en nytt samarbeidsprosjekt mellom Festspillene i Bergen og Den Nationale Scene. Det var helt vanlige folk som skulle stå på scenen, ingen skuespillere. Og de skulle fortelle historier fra sine egne liv. Både fysioterapeuten og produsenten i meg syntes dette hørtes både interessant og spennende ut, og jeg sa selvfølgelig ja!

For et år siden satt Vibeke i en campingvogn på Festplassen og inviterte mennesker til å komme inn og fortelle historier. I tillegg ble det annonsert i avisen og på radioen at Festspillene i Bergen søkte historiefortellere. Sammen med dramaturg Anders Hasmo Dahl, valgte Vibeke ut 11 mennesker som skulle dele fra sine liv på scenen. I hele vinter har vi hatt ukentlige workshops og en forestilling har vokst frem. Det spennende er at ingen, heller ikke Vibeke, ante hvordan resultatet skulle bli. Hele vinteren og våren 2015 har vært en prosess der deltakerne skulle bli trygge på hverandre og på det å fortelle historier. Underveis har Vibeke og Anders samlet på historier og testet ut mange forskjellige aktiviteter og dramaturgiske grep. Deltakerne har ropt og snakket i munnen på hverandre på sinnaTV, de har hengt opp klær, spilt på instrumenter, sunget, lest dikt og laget kart over sine liv. På en av workshopene var hele Lille Scene dekket av papirlapper og tråder på kryss og tvers, en annen gang ble det sløyet fisk på Cornerteateret. Hele forestillingen er bygget av deltakernes egne historier og egenskaper.

Parallelt med denne prosessen jobbet resten av det profesjonelle teamet bak forestillingen på spreng for å gi forestillingen god kunstnerisk kvalitet: Marte Stormo på lys, Silje Sandodden Kise på scenografi og Gunnar Innvær på lyd. En rekke scenografier ble testet underveis, og til slutt ble forestillingen vevd sammen og plassert i en liten bar i Wien, skapt på Lille Scene på DNS. 29.mai var det endelig duket for premiere. Deltakerne, som i ukesvis hadde jobbet intensivt med manus og formuleringer, artikulert setninger med vinkorker i munnen og tilbrakt mange lattermilde timer på teateret, skulle endelig få fortelle sine historier til publikum.

Min rolle i det hele var altså produksjonsassistent. I følge Vibeke innebar dette både å være potet og hennes «andre hode» når det nærmet seg forestilling. Jeg gjorde innkjøp av rekvisita, oppdaterte sosiale medier, tok bilder, deltok på møter, holdt oversikt over en del praktiske ting - og kokte kaffe. Samtidig fikk jeg muligheten til å bli kjent med de utrolig modige historiefortellerne, og det dyktige teamet bak forestillingen.

Og for et eventyr det ble. Ingen hadde gjort dette før og ingen visste hvor det bar, men publikum elsket det. «Det var en gang et menneske» traff folk rett i hjertet, og fikk oss til å kjenne på at vi tross alt bare er mennesker alle sammen, på godt og vondt. Denne konklusjonen trekker jeg basert på høylytt snufsing og fnising i salen, rørende tilbakemeldinger, gode kritikker, og selvsagt min egen subjektive og tårevåte opplevelse av forestillingen. Det ble satt opp fire ekstraforestillinger og samtlige åtte visninger ble solgt ut. Det er ikke verst for en gjeng med «vanlige» folk!

Det har vært en prosess full av latter og tårer. Hemmeligheter har blitt delt, og mange grenser har blitt sprengt. Jeg er dypt imponert over historiefortellerne som hadde mot nok til å dele så mye fra sine liv med oss. Alt du hørte på scenen var sant. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Vil du vite mer, sjekk ut nettsidene og facebooksiden til Folkets festspillscene.

Foto: Hjørdis M. Steinsvik